Fars elste storesøster, tante V, gift med onkel G. Tante T jobber med innvandrere og er idealist. Onkel G spiller trompet og jobber på kjedelig kontor. Spiller mye golf med tante V. For tiden uvenner med tante R og onkel T. Liker plass, men ikke for mye. Liker å kamuflere sin luksus. Trenger isolasjon for ikke å drive naboer til vannvidd med utidig trompetspilling.
Kusine T, søster av kusine B, datter av tanter R og onkel T. Vegetarianer, snowboarder, sosial og ukonvensjonell. Liker å gjøre alle ting motsatt av slik tante R og onkel T gjør det. Har alltid noen boende som ingen vet hvem er, gjerne opptil 5 om gangen. Ønsker stort kjøkken, kombinert stue/soverom ettersom soving og selskap er en og samme ting. Trenger forøvrig stort plass til mye sportsutstyr. Jobber av og til i barnehagen. Studerer litt av og til.
Kusine B, datter av Tante R med forlovede. Har datter på et år og muligens en på vei. Sammen med K. Trenger hjem for barn, men leiligheten må også fungere til representasjon. Forholdsvis tradisjonelle,men liker festivitas i alle former. B’s barn går naturligvis i barnehagen.
Fars yngste storesøster. Gift med onkel T. Har 5 hus, reiser alltid, opptatt av strømingene i tiden, elsker og hater familien. Kjeder seg lett. Vil bruke leiligheten til- Nachspiel etter fest i den nye operaen? Utleie? Evt et privat lokale for borgerbohemske fester. Trenger: Bar, bolbebad, utsikt, stor stue, ikke kjøkken (bruker catering). Eiere av barnehagen
Kan man skrive om noen som ikke har hendt en? Kan male noe man ikke kan se? Kan man synge en sang man aldri har hørt?
Kanskje… Men jeg tror jeg skal bringe meg selv inn i dette prosjektet, og med det min familie.
Jeg åpner med min mors bilde “Famile 4″. Herfra tenker jeg å jobbe med mitt opphav som utgangspunkt for 10 segmenter av min familie. Og alle skal ha samme adresse.
Mine 10 familier er altså en storfamilie, det blir en slags ti-enighet som aldri er enig med seg selv.
Ved å legge min egen familie til grunn for et boligprosjekt unngår jeg at prosjektet baseres på stereotypier som ikke finnes. Både jeg og min familie eksisterer i aller høyeste grad, og med vår eksistens minnes jeg også daglig på hvor lite bestandig ting er. Så selv om leilighetene tilpasses individuelle mennesker, er de nødt til å kunne forandre seg til å tilfredstille nye behov og nye mennesker. For en som er familie en dag, er kanskje ikke det den neste.
For uterommet i Hollenderkvartalet innførte vi tre elementer: et nytt gulvdekke, nye gjerder og en installasjon. Disse ble prosjektert i et belgisk teglmateriale som gade spennende muligheter brukt både i vegg og som marktegl. Vi ønsket å jobbe stedetds ulike skalaer og Holland som Tema ved å innføre elementer som dijker, vindmølle og en mer kontinental plan
Plan over området med nye passasjer gjennom området, nye gjerder og halvprivate uterom for bygårdene, med vindmøllei senter
Dette bygget er det som i dag står på tomten i Schweigaards gate 46. Det er et gammelt posthus som huser en barnehage. Bygningen skiller seg ut fordi den er lav, bygget i tre, er forholdsvis ny og er hvitmalt. Det har alltid vært noe annerledes med Schweigaardsgate 46.
Barnehagen har liten plass og er fylt til randen med bittesmå saker som ser ut til å ta skrekkelig mye plass.
Oppholdsrommene er mindre overfylt, men kan trenge en oppgradering.
Rommene ut mot gaten har mye lys, men støy og forurensning fra gaten begrenser bruken.
De sanitære forholdene er ikke spesielt tilpasset brukergruppens målestokk og dermed ikke praktiske.
Store rom og mange dører
Utsyn, men ikke innsyn
Isolasjon til det glade vannvidd
Separasjon og integrering
